Hopp til innhold
kart av Bergenhus lokalisering

Bergenhus

Byens lokalisering

Bergen ble grunnlagt ved Norges vestkyst, ved viken Vågen og er omgitt av syv fjorder: i nord Byfjorden og Salhusfjorden, i øst Sørfjorden, i sør Lysefjorden og Fanafjorden, i vest Raunefjorden og Grimstadfjorden. Vågen er omkranset av et fjellandskap som skjermet mot vind og vær. Bebyggelsen av byen har dannet seg i Bergensdalen, rundt Vågen.

Det var kong Olav Kyrre som grunnla Bergen rundt 1069. Byen ble utpekt som bispesete for Vestlandet. I løpet av kong Olav Kyrres regjerings tid ble det på Holmen bygget en kristkirke i tre og steinkirkebygg. Senere under kong Øystein ble det reist tre kongsgårder i nærheten av de to kirkene og dette området utgjorde kongens eindom. I omtrent 1250 ble trebebyggelser erstattet med stein og avgrenset av mur med tårn. Bergen var konges hovedsete frem til 1299 og Bergen festning og Håkonshallen ble fungerte som administrasjon for det norske sjøimperium.

Kart av Bergens område

Byens bebyggelse bredte seg ut i Bergensdalen langs kysten nord-, vest- og sørover. Vågen hadde en god beliggenhet i forhold til skipsleden langs norskekysten og over Nordsjøen. På denne tiden ble byen lokalisert mer sentralt i forhold til de store fiskefeltene i nord, enn vi tenker over i dag. Sjøfarten ble viktigste næringsvei. Økende handel skyltes kongemakten og Bergen hadde handelsprivilegier for eksport av fisk. Derfor ble byen behandlet også som et stort varelager, hvor handelsmenn fort kunne fylle skip med korn, klær, vin eller fiskevarer. Byen var også en internasjonale møteplass, noe som gjorde byen til en smeltedigel for ulike kulturer. Man kan legge merke til dette for eksempel i arkitektoniskeuttrykk som Hakånshallen (1247), Mariakirken (1180), Korskirken (1150) og Domkirken (1150) som ble bygget i tråd med datidens europeiske stilretninger.

Byens eldste gate er dagens Øvregaten, som i 1135 ble nevnt Strætet. Gaten ble underordnet Magnus Lagabøtes bylov. Den regulerte småhandel og beliggenheten til håndverksbodene. I følge skriftlige kilder ble gaten omdøpt til Øvregaten i 1527. Rundt 1550 befant det seg i området mellom Bergenhus og Sverresborg hus såkalte ”løse” kvinner. I 1702 ble det i Øvregaten med Dreggallmenningen etablert et boligområde for kjøpmenn fra Bryggen.

Byen bygget ifølge en lov

Rundt 1274 vedtok Kong Magnus Lagabøte Håkonsson med rådgivere en lov for by og land. I byloven kan vi finne direktiver for organisasjon av bebyggelse. Byloven regulerte lokalisering av håndverk og annleggelse av branngater. Retningslinjer gjaldt bl. a. gatehierarki beliggenhet og gatebredde. Fra beskrivelsen får vi vite om allmenningene som muliggjorde en levering av varer mellom gatene og Vågen. Dessuten måtte veitene ha samme retning som allmenningene men med en annen kapasitet. Retningslinjene fortalte også om jevn høyde for gatestykkene og bryggene. Byloven avgjorde om en danning av en allmenntilgjengelig plass og om en organisasjon av dette plassen som dermed skapte en by.

Samarbeid med et handelslaug

Byens lokalisering medførte at Bergen ble et knutepunkt for handel med utlandet og Nord-Norge. På midten av 1300-tallet ble det hanseatiske kontor i Bergen etablert. Nord-tyske kjøpmenn fortrengte gradvis norske aktører på utenlandshandelen. Etter hvert fikk byens handelsruter stor betydning. Bergen utviklet seg og vokste hurtig rundt Vågen og fikk status som kontor i Hansaforbundet.

Bydeler – Bergenhus

Bergenhus er den sentrale bydelen, med et bebodd landareal på 8,79 km², ca. 41 329 innbyggere (2015) og en befolkningstetthet på 4 702 innbyggere per km². Den omfatter området fra Lønborg i nord til Haukeland Universitetssykehus i sør, og fra Ulriken i øst til Puddefjordsbroen i vest. Bergenhus grenser til følgende bydeler: Åsane i nord, Årstad i sør, Arna i øst, og Laksevåg i vest. _

byens_grunnstruktur

Sjøhusbebyggelsen på Bryggen

Nåtidens byggestruktur på Bryggen er hovedsakelig en fortsettelse av en tidligere struktur. Langs byens hovedgate Øvrestredet strakte det seg lange rekker av bygg som utgjorde bygårdene. Gårdene ble organisert i enkle og doble rekker. I takt med med byens utvikling, gårdene bredde seg ut og Vågen ble trangere. Mellom de lange byggrekkene ble det anlagt veiter – passasjer som gav tilgang til havneområdet for alle bygningene. Denne bebyggelsestrukturen preget også andre havnebyer i middelalderen, som for eksempel Hamburg. Bergen er karakteriserte av bebyggelse i tre. _ _ _

Vågsbunnen

Våksbunnen var et område liggende mellom Bryggen og Strandsiden som samlet forskjellige interesser i byen. Etter 1558 i tråd med et nye midpunkt i byen, Bergen torg og senere rådhus ble flyttet fra Bryggen til Vågsbunnen. . _ .

I 1561 ble det laget en første reguleringsplan som omfattet området mellom Vågbunnen og Strandsiden. Ifølge med denne planen kom en allmenning – Muralmenningen med en vesentlig bredde, som fungerende som branngate. Etter kort tid i 1562 oppstod på gaten Muren – huset til lensherren Erik Rosenkrantz. Bygget er et landmerke i gaten. _ _ .

Husene i sjøen på Strandsiden

Bebyggelse på Strandsiden ble dannet på lignende måte som på Bryggen. Det var lange husrekker organisert i doble eller enkle gårder. Det som karakteriserte denne siden av byen var bygger stående ut i sjøen med hoper (små viker) imellom. Selv om det stykket opp denne bryggefronten, så kunne båtene finne en skjermet plass, og beskyttelse mot dårlige værforhold, og varer kunne lastes direkte opp mellom båt og hus. .

På 1500-tallet reiste bysamfunn seg fra en krise som skyldte svartedauden og byen trengte nye impulser for utvikling. Hanseatene kom tilbake til Bryggen, mens det på Strandsiden og Vågsbunnen bosatte seg nye borgere fra mange kanter, bl. a. Tyskland, Nederland og Danmark. Dette medførte nye forbindelser for sjøfarten. _

Litteratur:
1. Roald, Hans-Jakob: BYPLANEN En historie om utviklingen av Bergen by, SAP, Oslo 2015.
2. STORE NORSKE LEKSIKON, https://snl.no
3. Bergen byarkiv, http://www.bergenbyarkiv.no
4. Ree, Hans: Over Bergen over tid : en historisk reise i luften, Bergen Dialogen, 2004.
5. Berken byleksikon, http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/
6. Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen

 

 

 

 

Bergen BOBYs logo

Til toppen