
«I de siste generasjoner har utbyggingspresset vært så stort at man ikke alltid har maktet å ta tilstrekkelig hensyn til miljøets egenart og helhet.”
Denne setningen er like sann i dag, som da den ble skrevet for 50 år siden i slutterklæringen til arkitekturvernåret 1975. Hvorfor er den det og hvordan kan vi unngå at man om 50 år kan si det samme?
1. september leverte Riksantikvaren sitt forslag til “Bevaringsstrategi for kulturmiljø i byer og bygder” til Klima- og miljødepartementet, med beskrivelsen “kulturmiljø som ressurs for bærekraftig samfunnsutvikling.” og i juni la statsråd Stenseng fram regjeringens nye arkitekturstrategi. Det folkelige engasjementet fra landets mange arkitekturopprørere er stadig høyt og resultatene av dette vises i større grad i forslagene fra arkitektstanden og de store utbyggerne. Kan vi opprettholde denne kulturmiljøvinden i årene som kommer?
For å lære av fortiden og utforske hva som skal til for at eksisterende kulturmiljøer faktisk blir en ressurs for bærekraftig byutvikling i fremtiden har vi fått med oss:
Herdis Sletmo- Redaktør i “Fremtid for fortiden”
Eirik Bøe- politiker i Bærum kommune
Jenny Josefine Holen- Stor-Oslo Eiendom
Vignir Freyr Helgason – Riksantikvaren
Ingvild Sæbu Vatn- LPO arkitekter
Bilde: KIMA, SOLA, LPO- illustrasjon av fremtidens Marienlyst