Bokanmeldelse: Begeistring for byjord

Byernes jord – bokanmeldelse – av arkitekt og journalist Odd Iglebæk

Arkitekt og bydebattør Peter Schultz Jørgensen er ute med en ny bok – Byernes Jord. Den handler om eiendomsrett og byutvikling. Det er en innsiktsfull bok, som unektelig reflekterer forfatterens begeistring for temaet. Språket er lett og velskrevet, så det at den er på dansk, bør ikke være noe hinder. Leses kan den også fordi det er sjeldent det publiseres noe om dette temaet, som er så grunnleggende for samfunnsliv og bærekraft verden over. Boken er også rikt illustrert med foto og kart som utdyper.

Spørsmålet forfatteren åpner med er; hvor kommer eiendomsretten fra?  Først svarer han med å henvise til en representant fra Yokonfolket i Canada, som formulerte det slik: – Hvordan kan du eie land? Det er jo som å si, at du kan eie en sky!

Det er mange måter man kan høste økonomiske fortjenester på; ved å utnytte andre menneskers arbeidskraft, ved bruk av maskiner av alle slags typer, gjennom kjøp og salg av varer, opplevelser, idelogier, religioner osv. Men mens slike faktorer kan flyttes på, rundt om i verden, så ligger jorda fast. Kan den da være privat eller skal den ikke alltid være under samfunnets kontroll?

Grunnleggende kan man si at jorda er ingens og alles, argumenterer Jørgensen. Ja, faktisk er den private eiendomsretten ganske så ny. Først på 1700-tallet den ble etablert. Før det var rettigheter til jord primært et forhold mellom festebønder og kirke/konge. Sistnevnte forankret igjen sine rettigheter i allianser med Gud og stormenn/høvdinger etc. Og som vi kjenner fra historia var og er dette ofte meget stridbare forhold.

I Oslo har vi slik sett hvordan Havnevesenets styreleder Bernt Stilluf Karlsen sikret etatens salg av Bjørvika for å bygge ny kostbare havn på Sjursøya. Hans alliansepartner var eiendomsspekulanter inklusiv USBL. De betalte dyrt for sjøtomtene og krevde ekstrem fortetting og høyhus. Det fikk de også. Oslo bystyre lot seg blende av muligheten til å få finansiert Bjørvikatunnelen. De folkelige protestene mot Barcode-muren mot sjøen var uten betydning.

Parallelliteten i København er utbyggingen av metroen. Her krevde staten at kommunen skulle selge havneområder, igjen til spekulanter, for å finansiere den nye tunnelbanen. Peter Schultz Jørgensen er den første i Danmark som har laget en grundig gjennomgang av prosessen. Han konkluderer med at byen og innbyggerne er blitt frakoplet Københavns endring og utvikling av sjøfronten. Punkt for punkt går han igjennom hvordan det har skjedd. Fascinerende lesning! Vi kjenner oss igjen – også i forhold til vår strid om nytt regjeringskvarter og y-blokka.

En viktig del av boka er eksempler på storbyer som har valgt en annen politikk enn å selge unna offentlig jord til private.  Wien har siden 1919 holdt fast på at kommunen skal eie grunnen og at leieboliger skal være sentrale boformen. Dermed har det også vært mulig å sikre Innbyggerne trolig de laveste boutgiftene i de europeiske hovedstedene.

Også Singapore og Amsterdam er eksempler på storbyer som eier mye jord – 80 prosent i Amsterdam, mens bare 7 prosent i København. Husstander og virksomheter leier grunnen i den hollandske hovedstaden og verdistigninger tilfaller kommunen.

Det hevdes at Mark Twain sa at man skulle skynde seg å kjøpe jord, for de lager det ikke mer. Men man kan lage ny jord eller eiendom. I Danmark – på Jylland og Amager, som er Københavns sørlige bydel – men også i Holland er der mange eksempler på havområder og innsjøer som er demmet opp og blitt til tørt land. Boka har mye informasjon om dette.

Et viktig poeng for Peter Schultz Jørgensen er å diskutere hva klimaendringer kan bety for eiendomsrett. Budskapet er at vi trenger en jordreform, et økosamfunn hvor naturen ikke kan deles opp og selges bit for bit, men heller betraktes som noe vi alle har til låns!

Byernes Jord, Forlaget Bokværket 2019, 412 sider, pris 278,- danske kroner.