På Norsk Planmøte 2023 i Tromsø 9. november ble den høythengende Bolig- og byplanprisen utdelt. Prisen har vært delt ut annet hvert år siden 1978 og er en hedersbetegnelse for fremragende by- og stedsutvikling.
Stedsutvikling i klima- og naturkrisenes tid
Tema for årets planmøte var Stedsutvikling i klima- og naturkrisens tid. Kriteriene for årets prisutdeling henger tett sammen med konferansens tema:
- Hvilke konsekvenser har prosjektet for klima- og naturkrisene, og hvilken betydning har det som forbildeprosjekt for fremtidens stedsutvikling?
- Hvordan og på hvilken måte bidrar prosjektet til å hindre målkonflikter slik at klima- og naturtiltak også bidrar til sosial rettferdighet?
En tverrfaglig jury, bestående av Ragnhild Bakkevik, Marie Hortmo, Kari Anne Bråthen og Eirik Espejord i tillegg til juryleder Gisle Løkken har vurdert 17 innkomne forslag – som alle på ulike nivå svarer på årets kriterier for prisen.
Bolig- og byplanprisen 2023 tildeles Nordre Follo kommune
Bolig- og byplanprisen 2023 tildeles Nordre Follo kommune, for innovativt arbeid med arealnøytralitet og naturrestaurering.
– Årets tildeling speiler, på samme måte som summen av innleggene på årets Planmøte, at det ikke finnes noen quick fix på de fundamentale utfordringene vi står overfor, forteller Hans Jacob Roald, arbeidsutvalgmedlem i BOBY.
– Tildelingen speiler også at det jobbes seriøst og på en meget bred front med mål å gi begrepet bærekraftig utvikling et konkret innhold knyttet til ulike utfordringer og ulike landsdeler. Dette danner i seg selv grunnlag for optimisme i en tid hvor det ikke er mangel på mørke skyer i horisonten, om det er det en ser etter.
Hederlig omtale til Oslo Kommune og Fuglan Veit
Hederlig omtale tildeles Oslo kommune, for langvarig arbeid med å gjøre byen grønnere og bedre å leve i, og Fuglan veit, for utforskning av sameksistens mellom mennesker og truet sjøfugl.
– For de prosjektene Juryen velger å hedre, er det lagt vekt på at prosjektene viser vilje og evne til å overskride grenser for både kunnskapsinnhenting og gjennomføring, forteller juryleder Gisle Løkken.
– Og, i tillegg er det lagt vekt på at prosjektene har stor overføringsverdi og er inspirerende for andre. Det er derfor juryens håp at prisen kan stimulere kandidatene til fortsatt å være rollemodeller for andre, og at de også selv forsetter å utfordre og finne løsninger på hvordan natur- og klimakrisen kan håndteres.
Juyens vurdering
Oslo kommune, har med bakgrunn i bylivsundersøkelsen fra 2014 og en politisk bevissthet om byers betydning for klima og miljø – lokalt og globalt – jobbet systematisk med miljø- og klimastrategier for å fremme et bærekraftig bymiljø. I denne perioden er det igangsatt en rekke enkeltprosjekter som; Oslotrær, grønne tak og fasader, overvannshåndtering og åpning av lukkede bekkeløp, urbant landbruk og bilfritt byliv. Fra 2018 har kommunen etablert senter for byøkologi Bykuben som koordinerer små og store miljøtiltak for byen og befolkningen. Oslo kommune var i 2019 europeisk miljøhovedstad og ble fremhevet som foregangsby på blant annet; transport, grønne områder og bærekraftig arealbruk, natur og biodiversitet – og energibruk. Kommunen var en av de første i landet til å innføre klimabudsjettering i 2017, har satt krav om fossilfrie byggeplasser, og tatt en lederrolle i internasjonale nettverk som C40 for å utvikle klimastrategier. Fra sitt gode arbeid med grønn byutvikling utfordres Oslo kommune til å bli enda tydeligere på biologisk mangfold og bynatur i nye og eksisterende by- og boligområder, og spesielt på fjordens økologi og overgangssonene mellom byen og fjorden.
Bolig- og byplanprisen 2023 – hederlig omtale tildeles Oslo kommune, for langvarig arbeid med å gjøre byen grønnere og bedre å leve i.
Prisen er et signert trykk av en versjon av verket SÁBMI 1975 av den samiske forfatter og kunstner: Hans Ragnar Mathisen / Elle-Hánsa / KEVISELIE (01.07.1945)
Fuglan veit, er et tverrfaglig forsknings- og utviklingsprosjekt som samler ulike offentlige og private aktører – med mål om å øke bevissthet og kunnskap om sjøfuglers betydning i den nordnorske kystkulturen. På grunn av sammensatte årsaker knyttet til klima- og miljøendringer er i dag ulike sjøfuglbestander over hele verden og langs norskekysten i sterk tilbakegang. I denne kritiske situasjonen ønsker prosjektet å hente frem tradisjonell kunnskap om sameksistens mellom mennesker og sjøfugl, der det er spesielt fokus på de to sirkumpolare artene ærfugl og krykkje. For ærfugl er det spesielt samvirket mellom mennesker og fugl på Vegaøyene som har vært studert, og for krykkja er det tilrettelegging for hekking i Vardø og Tromsø som har vært spesielt utforsket. Krykkja har hatt en tilbakegang på 80% siden 1990-tallet, og har de senere årene i økende grad og av ulike årsaker trukket inn i byene for å hekke – noe som har utfordret våre oppfatninger om biologisk mangfold og urban sameksistens mellom mennesker og dyr. I Tromsø har et unikt samarbeid mellom forskere og kunstnere vist at det er mulig å få til temporære hekkeinstallasjoner, og på grunnlag av disse erfaringene utfordres prosjektet til å finne permanente løsninger i større skala der sameksistens blir et aktivum for både mennesker og fugl.
Bolig- og byplanprisen 2023 – hederlig omtale tildeles Fuglan veit, for utforskning av sameksistens mellom mennesker og truet sjøfugl
Prisen er et signert trykk av en versjon av verket SÁBMI 1975 av den samiske forfatter og kunstner: Hans Ragnar Mathisen / Elle-Hánsa / KEVISELIE (01.07.1945)
Nordre Follo kommune, gjorde i 2019 et politisk vedtak om å bli arealnøytral på de områder av kommunen som ligger utenfor eksisterende bebyggelse, samt kreve økologisk kompensasjon ved utbygginger – også i de enkelte reguleringsplaner. I saker innenfor vedtatte utbyggingsområder som ikke krever kompensasjon, skal tap av natur likevel tas med i arealregnskapet for kommunen. På dette grunnlaget er det gjort en rekke nyskapende tiltak for å kartlegge og analysere naturkvaliteter – spesielt for områder som er mulig å restaurere tilbake til en naturtilstand. Med bakgrunn i faglige analyser og politiske vurderinger er flere områder som var planlagt for utbygging, blitt omregulert til natur ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Det er også oppmerksomhet mot betydningen av nærnatur med spesielle tiltak tilpasset ulike situasjoner.
Som en dokumentasjon på hvordan naturkrisen virker i kommunene, viser en helt ny rapport fra NINA (2310) at det i norske kommuner – i kommune- og reguleringsplaner – er avsatt nytt areal til fritidsboliger, boliger og næringsformål på hele 2 166 000 dekar – tilsvarende 0,7% av Norges fastlandsareal (en økning av bebygd areal på ca. 40% fra dagens nivå) – dette er i hovedsak områder som i dag er landbruksjord og natur – i form av skog, myr, høyfjell og strandsoner. Som eksempel er hele 37 000 dekar natur som i dag er regnet som viktige områder for bevaring av sårbare fuglebestander – avsatt til byggeformål.
Med dette bakteppet mener juryen at Nordre Follos offensive arbeid for arealnøytralitet og for å utforske metoder for naturkartlegging og naturrestaurering, er spesielt viktig – både fordi de som planmyndighet tar et konkret ansvar for den globale naturkrisen – på lokalt nivå, og ikke minst som forbilde for andre kommuner og også sentrale myndigheter.
I fortsettelsen av det gode arbeidet Nordre Follo gjør, oppfordres kommunen til å dele sin kunnskap – og til å løfte nivået enda høyere, ved å også vurdere jordbruksarealers betydning for biologisk mangfold, samt vise hvordan naturkrisen kan møtes med å restaurere områder slik at det i fremtiden blir et positivt arealregnskap for natur.
Bolig- og byplanprisen 2023 – tildeles Nordre Follo kommune, for innovativt arbeid med arealnøytralitet og naturrestaurering.
Prisen er et signert trykk av verket ROMSSA Fylka / Troms Fylke av den samiske forfatter og kunstner: Hans Ragnar Mathisen / Elle-Hánsa / KEVISELIE (01.07.1945)